Sportsfiskerne er igang, og det med med lakseforvalternes sanne velsignelse. Repparfjordelva og Lakselva har hatt en “fantastisk utvikling”, mener de.

Fjoråret ble rekordår for Repparfjordvassdraget og Vestre Jakobselv. Det ble også en av de aller beste sesongene i Lakselv, mens Altaelva holder plassen i tet som en av landets beste elver.

Utvikling
I den siste rapporten fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning blir det slått klart fast at Repparfjordelva, Altaelva og Lakselva med god margin tåler en høyere beskatning enn i dag. Forutsetningen er at overlevelsen i sjøen fortsetter som nå, konkluderer det uavhengige rådet som er opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN). 12 elver i samme størrelse får denne karakteristikken i rapporten. Det samme gjelder til dels Vestre Jakobselv.
– Disse tre elvene er de som har hatt den mest fantastiske utviklingen, sier Harald Muladal til Finnmark Dagblad.
Elveforvalteren hos Fylkesmannen i Finnmark mener det nå er mulig å spore effekten av laksetrappene.
– Over trappene er arealene som laksen kan bruke til gyting, store. Hvor godt tilslag dette gir, er det bare framtida som vil vise.

«Definitivt i vekst»
Elveforvalteren utelukker ikke lenger at et mål på 10 tonn i Repparfjordelva kan være for beskjedent. Tidligere har det vært anslått at elva gir fem tonn.
Altaelva er også i en god utvikling og er blant elvene «som definitivt er i vekst». Det er med andre ord ingen grunn til uroe seg over at fangstene har vært litt lavere enn rekordårene. Det meste av lakseelver i Finnmark er i godt hold, men en del småelver sliter. Vitenskapelig råd er i tillegg oppmerksom på Stabburselva og Børselva, hvor det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd og at uttaket derfor bør reduseres forsiktig. Rapporten viser imidlertid at det med unntak av tre småelver, foregår en reproduksjon på mer enn 110 prosent, altså at elva opprettholder bestanden.

Større
I Repparfjordelva tror lederen i Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (VJFF) at det nå kommer mer storlaks.
– Det virker som om laksen blir større og større. Det samme sier også forskningsresultatene, sier Geir Ove Trondsen.
Han tør ikke tippe hvordan årets sesong, men det er på det reine at været har alt å si. Dårlige somrer med høy vannføring har gitt den beste statistikken, og fjorårets sommer brakte med seg mye nedbør. 2010 endte med 9,7 tonn laks i vassdraget. – Men opprinnelig har jo det jo vært vanlig med tre til fem tonn fangst i sesongen, sier han.

Slår alarm
Oversikten fra 2010 viser at overbeskatningen på laks i Norge har blitt liten. Unntaket som Vitenskaplig råd trekker fram, er Tanavassdraget, hvor det blir pekt på at elva har «en spesielt negativ bestandsutvikling» som antakelig kun kan knyttes til overbeskatning. Muladal deler denne oppfatningen.
– Det ser elendig ut i Tana og sidevassdragene, og det er ikke noe som tyder at det skal endre seg i år. Det har vært dårlig fangst i flere år og vitenskapsrådet sier at beskatningen er langt utenfor bærekraftige rammer. Det er for hard beskatning.
– Hva bør etter din mening skje, da?
– Uttaket i både sjø og elv bør reduseres kraftig, sier Muladal som ikke ønsker å anslå noen størrelse.
I rapporten er Tanavassdraget helt opp til Karasjok markert med røde felter. Rødt betyr svært stor reduksjon i gytebestanden.
En av konklusjonene i rapporten er også at Finnmark er det fylket hvor den totale overbeskatningen er størst. I tillegg peker rådet på at dette er det eneste fylket som fortsatt har et relativt stort fiske langs kysten.